Haparanda torsdag 10. oktober. Klokka hadde passert 12 torsdag og vi hadde avtalt å møte Tommy Jonasson, Roger Hedlund og lagleder Lauri Keränen. Vi hadde kontaktet Lauri siden vi og svenskene trengte overnatting fra torsdag. Jeg og Tom hadde kjørt nonstop fra Hokksund/Elverum og linket opp med Kent i Kalix. Der benyttet vi anledningen til å lunche med Anders Morin og gratulere han med Skällkungen 2013.  Svenskene lunchet på IKEA i Haparanda, og der fikk vi en forsmak på svenske røverhistorier vi lo godt av.
 
Selv om jeg og Tom hadde rundet 100 mil når vi passerte finskegrensen gjensto det fortsatt noen timer. Nordisk Mesterskap i Savukoski, nesten på russergrensen nord i Finland. 142 mil var korteste vei når jeg sjekka på Google. Pass på å fylle full tank når dere passerer siste bensinstasjon var tipset vi fikk fra Finland, kunne bli 30-40 mil med kjøring til prøverutene. Vel fremme i Savukoski ble tatt imot av Jarmo Ahtinen og vi innlosjert i leilighetene vi skulle benytte under mesterskapet. Det ble det en god natts søvn etter å ha kjørt 24 timer nonstop, i alle fall deler av team Norway. Neste dag gikk med til avslapning og vennskapelig mobbing av svenskene. De til gjengjeld hadde usedvanlig mange røverhistorier på lager fra jakt og prøver, der hadde vi lite å stille opp med i forhold. Kort oppsummert; litt drittslenging mye latter og god underholdning.
 
Utover fredagen ramlet resten av arrangører og deltakere inn, inklusive Tore Bjørnbet som hadde overnattet hos Anders i Kalix. Kort oppsummert så var det registrering av hunder med kontroll av stamtavler og veterinærpapirer, innlosjering og kaffe fra 15-1800. Værmeldingene for søndagen var dystre med ekstremvind i følge yr.no, så det ble tidlig en snakkis at alt sto og falt på lørdagens innsats. Men vi hadde et lite håp at værgudene også skulle vise seg fra sin bedre side på søndagen. Utover kvelden var det høytidelig åpning av arrangementet med flaggheising, presentasjon av alle hunder samt dommere og arrangører. Var ikke så rent lite apparat finnene hadde fått på plass for å avvikle prøven. Hvis jeg ikke tar helt feil så tror jeg tallet var nærmere 30 inklusive dommere og kjøkkenpersonell. Men til tross for antallet hadde flere i staben flere oppgaver, men det blir uansett en helt annen målestokk enn vi er vandt til hjemme. Mange av prøverutene var i reservatskog og fuglebestanden skulle være god. Avstanden varierte fra 2-6 mil og noen av rutene lå så nær Russland at det ble spøkt med konsekvenser for vidsøkte hunder.

 

Lørdag morgen kl 6 var det vekking og frokost. Ingen tid å miste IOM at slipp var kl 0800 +/- 15 minutter. Vanlig kutyme i Finland er at hundefører smører matpakke til dommer og tar med kaffe på prøven. Termoser var innlevert kvelden i forveien og sto klare med varm kaffe til frokost. Thommy Svevar var tolk for dem som ikke var like stive i finsk, ellers kunne de fleste dommerne kommunisere godt på svensk og engelsk. Resten gikk på tegn og signaler, så var det dryge bilturer før de fleste ankom prøverutene. I Finland er det fast 4 timers prøve, hverken mer eller mindre uansett antall finnendemuligheter. Så da klokka nærmet seg 1300 begynte de første å vende tilbake til fotografering av hundene og lunch. Deretter var det sauna og avslapping frem til kunngjøring av dagens resultater og trekning av søndagens slipp, kl 1700. I mellomtiden hadde de fleste fått en anelse om statusen. Til tross for tilsynelatende gode forhold var fuglene lite samarbeidsvillige. Dagens prøver ble hengt opp fortløpende med antall finnende muligheter, finnende, primærloser, fornyete loser og middel lostid. Det var således mulig å ane en rangering. Jukka Kytökorpi og Rieskamaan Jurre ledet og ba til værgudene om at spådommene skulle slå til. Vi andre håpet på det motsatte. Kl 2000 var det duket for middag og fest som varte ut i de små timer. Taler, taktikk, mange historier og jevnlig sjekk av yr.no, men alle skulle tidlig opp så det ble ikke alt for sen kveld.

 

Søndag våknet vi til en storm og en usedvanlig blid Jukka, værgudene hadde hørt hans bønner. Så ekstremt vær var det at mange av deltakerne hadde problemer med å komme seg til prøverutene. Flere måtte fjerne trær som lå over veien, så flere fryktet vidsøkte hunder som kunne ende opp i los utenfor hørehold. Peiler er nemlig forbudt i Finland så det var ensbetydende med diskvalifikasjon. Og nettopp det skjedde med Miranda og Thai, han ble stående i los i over en time. Ellers var det få om noen som klarte å forbedre lørdagens resultat i ekstremværet. Etter en liten spørrerunde i lunchen lå det an til at lørdagens pallplassering ble stående. Flere Norske hunder presterte bra i det vanskelige været men det holdt ikke. Og dermed ble vi i følge Tore vitne til en historisk begivenhet. Sverige vant lagkonkurransen for første gang. Norge kom på 2 plass og den individuelle resultatlista er vel for lengst kjent: Nordisk Mester 2013: Finske Rieskamaan Jurre, 2pl Svenske Häggingsåsens Thai og 3pl til Norske Laris. Alle land på pallen med andre ord. At det bare ble 3 1.premier denne helga sier det meste om forholdene når verdenseliten var samlet, for det er jo i praksis verdensmesterskap vi snakker om.

 Man stifter nye bekjentskapet og utveksler erfaringer, nye hunder havnet på parringslistene og det ble gjensyn av gamle kjente. Mange røverhistorier ble det, spesielt fra den eldre svenske garde. Oppsummert så var det en opplevelse å få delta og meget lærerikt med tanke på uklanderlig gjennomført arrangement. Må også ta med at terrengene var noe av den fineste skogen jeg har sett. Utveksling er viktig for det nordiske samarbeidet, og jeg anbefaler alle som får muligheten til å delta. Takk til arrangører og deltakere for en kjempehelg