| Styret | Historikk | Dommerliste | Kontakt klubben | Aktivitetstorg |
| Bli medlem | Vedtekter | Vandrepremier |

NSFN Info-hefte (PDF)

For mange tusen år siden, trakk de Nordiske isbreene seg tilbake og etterlot seg et goldt landskap. Med årene kom planter og skog samtidig som ulike dyrearter tilpasset og etablerte seg i de forskjellige biotoper som oppsto. Elver og sjøer fyltes med fisk, og med vilt og fisk fulgte snart menneskene etter. Et folk som livnærte seg på fiske og fangst og det naturen ellers bød på. Våre forfedre som kom fra sør og øst, hadde allerede på denne tiden brukshunder som ble brukt til det meste. Våpen og fangstredskaper var primitive som f eks pil og bue og fangstgroper, og de var nødt til å ta alle hjelpemidler i bruk for å skaffe mat og overleve. Hunden var her en viktig redskap, og en god hund kunne bety liv og død, når det gjaldt å få mat på bordet. Det er lite trolig at de hadde muligheter for å holde hunder for selskaps skyld. 

Utgravninger viser at det så langt tilbake som for 7000 år siden, fantes hunder som ligner spisshundene i kroppsbygning. På den tiden var en hund som kunne holde på byttet, og varsle jegeren, ved bjeffing, eller halsing som det i dag heter, var et godt og viktig hjelpemiddel. Det er spekulert i innblanding av ulv i våre jakthunder, og dette er også bekreftet. Graden innblanding av ulv er ulik i forskjellige raser, og dette kan også være komponentene i rasenes ulikheter. På denne tiden og nesten helt frem til i dag fantes det ikke noe raseskille som vi kjenner i dag. Hundene paret seg fritt, og det var mer tilfeldig hvilken jakt de ble brukt til, og hundene varierte i størrelse og farge. 

En salig blanding av ulike hunder ble ikke bestandig like bra til sitt jaktformål, og de som ikke holdt mål, fikk et kort liv. Det ble et naturlig utvalg i en tid det handlet om å overleve, det var ikke plass for hunder som ikke dugde Derfor er det nærliggende å tro at alle spisshundene er nært beslektet, og kanskje samme rase. Våre raser, Norrbottenspetsen og Finsk Spetsen er med stor sikkerhet av samme rase, med samme forfedre. Når Finnene på slutten av 1800 tallet renavlet den Finske Spetsen, fantes de i alle farger, med mye hvitt, grått men også svarte innslag. Finnenes målsetting var å avle bort den mer ensfargede Finske Spetsen, men denne kampanjen som ble ført i søndre deler av Finland, nådde ikke de nordre deler på grunn av datidens kommunikasjon. Det samme gjaldt i Sverige, i nord og fjellnære trakter, og dette fortsatte til starten av 1900 tallet. Alle Spetser som ble registrert i den svenske kennelklubben før 1906 gikk da under navnet Nordiske Spetser.

I Norge finner vi spor etter jakt med treskjellere helt tilbake til vikingtiden, dette var allround hunder som ble brukt til pels så vel som kjøttvilt. Selv om vi har lange tradisjoner for jakt med treskjellere, ble det ikke avlet frem noen ren norsk treskjeller. Det er nærliggende å tro at de hundene vi da brukte er forgjengerne til dagens grå elghund. Jakt med treskjeller var ingen utbredt jaktform i 17-1800 tallets Norge, men med Finnenes renavling av rasen Finsk Spets og senere Svenskenes renavling av Norrbottenspetsen, økte også interessen i Norge. I dag finnes det om lag 600 Finsk Spetser og 100 norrbottenspetser i landet.

Etter tekst av Bengt Persson

Til Norge kom den Finske Spetsen sammen med finske innvandrere til Finnskogen spesielt, og Øst Norge generelt. Samer og Kvæner utvandret tidlig fra Finland til Sverige og Norge, og med dem kom også hunder som ligner den finske spetsen, ”urspetsen”. Allerede på i begynnelsen på 1600 tallet begynte innvandringen, men man må anta at spisshunden var her enda tidligere enn dette.

Klubbens emblem stammer fra et krus som ble funnet under en utgravning i Gudbrandsdalen, man antar at dette kruset er fra ca 1500 tallet. Emblemet viser en spisshund som loser mot en skogsfugl i et tre. Men man kjenner også tilsvarende illustrasjoner fra Vikingtiden, som viser at halsende fuglehunder har vært nyttet. Vi kan derfor si at jakt med halsende fuglehunder har tradisjoner helt tilbake til vikingtiden. På den tiden ble hundene brukt til alt som ga mat på bordet, og det ble aldri noen ren Norsk treskjeller.

Spesielt fra Finland og Sverige finns mange gamle historier om spetsens jaktlige ferdigheter og ekstreme utholdenhet. Fra Finland heter det: ”en god Finsk Spets skal kunne forsørge en familie under krig og harde vintre”, og med Finnene kom de røde spisshundene. Det sies at en god spets kunne brødfø en familie. Det var pels det gikk i på den tiden, og gråverk (ekorn pels) var ettertraktet. Sandberg skrev: Over alt Finnene bosetter seg, fra nordre Russland til Sveriges finnskoger, så følger språket, sauna’n og treskjelleren med”. Man finner i gamle rettsarkiver, dommer på tjuvjakt der jegeren har benyttet ”en liten rød spisshund”. 

Norsk Spesielklubb for Finsk Spets og Norrbottenspets (NSFN) ble stiftet 10. august 1985. 48 personer var samlet og NSFN så dagens lys. I løpet av et par år vokste klubben til ca 200 medlemmer. Og siden stiftelsen har medlemstallet vært stabilt mellom 220 og 270. Pr i dag er vil ca 230 medlemmer fordelt over hele Norge og det finnes omkring 600 Finsk Spets og ca 100 Norbottenspets i landet.

NSFN har gitt ut et eget infohefte som gir et raskt innblikk i klubben, historikk, rasene og jaktformen. Du kan laste  ned infoheftet i PDF format her.