ENDELI6
Artikkelen er hentet fra SN 04/95. Tekst Ronja (eier: Roy Nil sen) 

Endelig etter åtte år så har ”fatter’n” skjønt det, ekorn skal skytes. Når det er mye kongler blir det mye ekorn, når det er mye ekorn blir hønsehauken i skogen, når hønsehauken blir i skogen blir flere skogsfugl tatt. Blir det lite mat vil hønsehauken trekke ut av skogen for å finne mat, trekker hønsehauken ut av skogen vil flere skogsfugler overleve. (Denne teorien er ikke vitenskapelig bevist Red.)

Som sagt her om dagen ble jeg helt sjokkskadet, her har jeg gjort mitt beste i åtte år men aldri fått noe annet enn kjeft når jeg har losa på ekorn. Det er ikke helt enkelt å bli klok på hva disse menneskene vil. Har jeg lose på fugl har denne tobeinte som kaller seg jeger stort sett kommet og støkket fuglen, ja når sant skal sies har det da blitt en fugl i ny og ne. Men toppen var her tidligere i høst, jeg hadde en perfekt los med riktig markering på ei røy. Jeg hadde sikkert losa i en halvtime, da begynte jeg å bli litt utålmodig. Jeg bestemte meg for å ta en tur for å se hvor det ble av han derre jegeren. Tro det eller ei der fant jeg’n liggende tjue meter fra grana hvor røya satt uten å skyte. Da bestemte jeg meg, når den ”dusten” ikke gidder å skyte fugl en gang, da gidder ikke jeg å lose heller.

Men nå har det skjedd, ”fatter’n” har sett lyset, forrige lørdag fikk jeg sette tenna i den første ”konlekastende nøttefaen”. Helt utrolig, men det var et lite minus at han skulle ha den skjøl, på tross av at han har kjefta meg huden full hver gang jeg har prøvd meg. Jeg prøvde å lure ham når den neste datt i bakken. Jeg snappa ekornet direkte og satte opp farten, men da blei’n så sint at det var best å gi seg.

Han prater om at denne brå endringen skyldes at vi ikke skal starte flere ganger på jaktprøve, men jeg tror nå mest at det har rabla for’n. hvis det er som han sier, kunne han vel ha sagt det med en gang. Men det spiller ingen rolle så lenge han fortsetter å skyte det jeg jager, det er nå poenget!

Ronja

Tilbake