JAKTRAPPORT FRA PREMIEREN HOS SØTA BROR
 Av Kristin Hansen

Undertegnede m/hund og stesønn hadde planer om å reise til Sverige for å prøve lykken. Mange telefoner ble tatt for å få tak i terreng, og gamle ringrever ble kontaktet for tips og råd. Forventningene var selvsagt høye, men hele tiden lå likevel tanken i bakhodet om at dette kunne bli en lang tur forgjeves til ingen nytte eller glede. Forventningen ble heldigvis likevel innfridd. Hunden gjorde jobben sin fra første dag, og et terrenget holdt godt med fugl og vel så det.

Det eneste aberet var de heller dårlige skyteferdighetene til hu matmor. Gjentatte ganger ble jeg møtt av Spetsens oppgitte blikk, og jeg truet til slutt med å grave ned hagla i myra, reise hjem til husarbeid, og overlate jakta til det mannlige kjønn en gang for alle. Men hagla endte heldigvis ikke sine dager i myra, det var det noen andre som gjorde sammen med planene om husarbeid.  

Plutselig en dag gikk losen for fullt midt ute på ei myr. Heldigvis ga noen spredte trær meg muligheten til å smyge meg frem i skjul, og endelig, siste eftan, fikk mor sendt høna i bakken for Spetsen. Følelsen behøver vel ikke utdypes. 

Det ble en flott premiere og  en kjempe start på Spetsens jaktkarriere langt inne i Sveriges dype skoger. 

Overhengende fare for at husarbeidet må vike for skogsturene utover høsten.


Med til historien hører også at Jeni tok ei stor fin røy under ei lurvegran før den fikk letta og funnet seg et sikrere tilholdsted.

Tekst & Bilde: Kristin Hansen


Tilbake