MÅRJAKT
III
Så
skulle det gå et par år før jeg og Siika igjen
hadde mårkontakt. Det var seinhøst og det var
bare et par dager siden den første snøen hadde
lagt et pent teppe over lyngen. Vi hadde jakta vel
en time, da Siika tok ut noen orrer som ikke ville
sitte. På vei frem til uttaket, skar Siika
nedover til i terrenget i en voldsom fart, og full
los. Først trodde jeg hun forfulgte fugl, men da
jeg kom på foten fikk jeg se mårspor i snøen.
Jakta var i gang! Noen hundre meter lenger ned
gikk losen for fullt og jeg stilte rett innpå
losen sikker på at måren hadde gått i veden.
Men denne mår kontakten skulle bare føye seg inn
i rekken av merkelige måropplevelser.
Siika
hadde fått los på et sommerfjøs.
I
skogen lå ei gammel koie og et laftet sommerfjøs
på knappe 3x5 meter, og der sto Siika i full los.
Jeg registrerte mår spor under koia og rundt
sommerfjøset og var sikker på at måren hadde gått
inn i fjøset. Det var små lufteluker i veggene
som passet akkurat til en liten smidig mår. Hagla
var ladet da jeg sparket opp døra, men det eneste
jeg møtte var gammel sauemøkk. Jeg fikk med meg
Siika inn i fjøset men hun ville helst ut å
lose. Tanken hadde slått meg at den kunne være i
taket, men der var det ved første øyekast ikke
plass mellom bølgeblikk og plank. Det skulle vise
seg at jeg tok feil, for etter å ha saumfart
innsiden på sommerfjøset måtte jeg ut igjen.
Jeg fant mårmøkk i tak isolasjonen og det viste
seg at måren faktisk var der. Med Siika på
utsiden var jeg sikker på at måren ikke kom seg
så langt om den skulle være så dum at den krøp
ut. Jeg gikk så inn i sommerfjøset og begynte å
dunke i taket med en planke. Jeg skvatt til da jeg
plutselig hørte krafsing inne i taket. Måren var
lokalisert men den ville ikke ut, og fristelsen
var stor for å brenne av et skudd rett gjennom
taket i nærheten av måren. Men det kunne jeg
bare ikke gjøre, til tross for at fjøset var råttent
og falleferdig. I stedet fyrte jeg opp et bål på
utsiden i håp om å røyke ut måren. Siika loste
av full hals imens jeg sørget for mye røyk
oppunder bølgeblekket. Jeg hadde tidligere vært
med på å røyke ut mår, og håpet at det skulle
bli så utrivelig oppunder bølgeblekket at den
til slutt kom ut, rett i fanget på Siika.
Fyrte
en liten halvtime før jeg registrerte at Siika
ikke loset lenger. Etter en rask sjekk kunne jeg
konstantere at måren var ute og Siika var på
sporet. Nå var jeg sikker på at det kun var
minutter før det ble los. Men etter å ha sporet
Siika og måren i et par kilometer kom Siika
tilbake. Jeg fikk Siika på sporet igjen og det
samme gjentok seg etter nye kilometer. 3 ganger
hendte dette før det endelig ble los. Det var
orrfuglspor i snøen så jeg gjorde meg klar med
hvit kamuflasje i tilfelle orrelos.
Det
som så hendte sitter som brent i minnet. Før jeg
rakk å stille på losen blir det stille før
Siika gneldret til 60-70 meter nedenfor meg. 10
meter foran og 30 cm over lyngen svevde noe stort
brunt, og det gikk fort. Jeg var sikker på at måren
endelig skulle rote seg opp i ei gran så jeg fikk
slutt på spetakkelet.
10
minutter senere kommer Siika slukøret tilbake, og
da ga også jeg meg. Det ble en dryg marsj tilbake
til bilen med tom sekk. Angrer forresten fortsatt
litt på at det ikke ble et hull i taket på
sommerfjøset.
Martin Monne og
Siika noen hundre meter unna et sommerfjøs i
Nordre Elverum.
Og
her stopper foreløpig mine beretninger om mårjakt.
Kanskje høsten bringer nye opplevelser som havner
på papiret.
Tekst & Bilde: O.Nordhagen
Mårjakt
I Mårjakt
II Mårjakt
III
Tilbake
Les
mer om mårjakt
|
