MÅRJAKT II
Artikkelen er hentet fra SN 01/04

Etter garasjemåren, fikk Finsk Spetsen Siika blod på tann, og med det fulgte flere spennende mår opplevelser i årene som kom.

Dette må ha vært høsten 93 og jeg var stasjonert i forsvaret i Nord Norge. Hadde bare en permisjon i oktober som falt sammen med jakta. Det var løvfelling og fuglene ville ikke sitte. Det eneste jeg fikk denne høsten var faktisk en mår, og så mye mer spennende omkring dette mårfallet var det vel ikke. Jeg så måren i den glisne grana, lenge før jeg kom på haglehold og mår nr 2 var et faktum.

Mår nummer 3 var en historie for seg selv: Dette må ha vært i 94 eller 95, og jeg trasket som vanlig i de dype skogene øst for Elverum etter jaktstart.

Jeg støkket en gammel blå hane når jeg stilte inn på losen, så jeg var rimelig sikker på å finne orre i veden. Siika loset mot to store tette grantrær så det tok sin tid før jeg konstaterte at det ikke var fare for at byttet skulle ta til vingene. Jeg bytta til finere hagl og brente av på 25 meters hold. Det jeg så ble vitne til skulle jeg hatt på video, og dere får ta meg på mitt ord. Siika har for lengst gått over til de evige jaktmarker så det er ingen andre som kan bevitne dette.

På et eller annet merkelig vis måtte jeg ha skutt av greina som måren satt på. Ned kom i alle fall måren og den landet på Siika før den tok 2-3 åttetalls runder rundt de to granene med Siika på slep. Det endte vel som det måtte gå og etter ytterligere et par runder rundt den ene grana, bars det til topps igjen. Jeg lada på nytt, og denne gangen bomma jeg ikke!

Flaks skal en ha, for noen dager senere var det mårlos på ny. Jeg hadde med en kompis på fuglejakt, (Vegard Paulsen) og han hadde for sikkerhets skyld ikke skutt fugl i los. Som en digresjon, skjøt han faktisk noen dager senere sin første storfugl, ei røy, for Siika. Men det er en annen historie.

Følgende triks anbefales ikke, i alle fall ikke hvis du vil ha en hund som er nøyaktig i markeringen! Ung, uerfaren og ikke minst utålmodig hadde jeg begynt å skyte fugl i flukt for Siika. Det var ikke rent få tiurer jeg fikk i fanget som Spetsen støkket på meg. Alle datt ikke, men fugl i sekken ble det da, innimellom. Bakdelen med hele opplegget var at Siika sluttet å forfølge fugl som ikke slo inn rett ved uttaket. I lengden blir det ikke så mange loser av slikt, men gjort var gjort og det var veldig vanskelig å rette opp i etterkant.

Så var det los, og Vegard skulle få stille inn på losen. Jeg stilte meg opp i en 90 graders sving på en traktor vei og satset på å få brent av et skudd, om fuglen kom min vei. Losen var glissen og jeg hørte at Siika flyttet fra tre til tre uten å få festet noe. Etter 5-6 minutter kom hun og gav 3 bjeff mot ei furu 10 meter foran meg, før hun fortsatte. Jeg ble stående å vente og glane opp i furua, imens jeg håpet på skikkelig los. Mer flaks kan en vel ikke ha, for i furua satt måren. Siika hadde sikkert bjeffet på 20-30 forskjellige trær. Jeg ropte på Vegard, og vi fikk studert måren noen minutter i los, før også denne fikk et ublidt møte med ei haglskur.

Undertegnede og Siika med mår nr 3

Så skulle det gå et par år før jeg og Siika igjen hadde mårkontakt, men det må vente til neste nummer.           

Tekst & Bilde: O.Nordhagen            

Mårjakt I       Mårjakt II      Mårjakt III

Tilbake

Les mer om mårjakt