”Raue Olgas Etterkommere” representerte Norge i Finland.
Nordisk mesterskap i Finland 1-2/11 03

Klargjøringen startet allerede i januar 03, med rabiesvaksinering. Dette er påkrevd når man skal tilbake fra Finland med hund. Hundene får 2 sprøyter med 1 måneds mellomrom, og deretter skal det ventes minst 4 måneder før man tar blodprøve.

Siden Martin Løvtjernet hadde klart å kvalifisere seg med 2 hunder, måtte vi ha med en ekstra hundefører som også påtok seg å være lagfører. Øyvind Aasen fikk det ærefulle oppdraget. 
Øyvind sto for planlegging av reiserute og bestilling av ferjebilletter, og skulle samtidig stille egen bil da verken undertegnede eller de to siste på laget hadde en bil som egnet seg til en slik langtur. Janca kom seg i fin form utover høsten så hun var med på laget. Men mer trøbbel var i vente. Vardos Ralli sprengte et blodkar i det ene beinet i midten av oktober. Etter en uke, ble hevelsen så stor at huden revnet. Dette etterlot seg et stygt sår som ikke ville gro. Det var uklart helt frem til avreise om han kunne stille, men han viste ingen tegn til smerte og stilte til start med ”plaster på såret”. Samtidig får Pirri til Martin løpetid, og var plutselig ikke lenger ønsket på Nordisk. Vi klarte ikke å stille en ny hund med rabiesvaksinering på så kort varsel, så laget var nå redusert til 3.
Øyvind hadde plutselig ingen hund å gå med og valgte til slutt å trekke seg til fordel for noen dager i Sverige med egen hund. Dette førte igjen til at laget ikke lenger hadde bil, samtidig som ferjebillettene allerede var bestilt på regnummer og lengde på bil. Det lå lenge an til at vi skulle låne ”Raufjøringen’s” minibuss, men dette gikk i vasken da ingen av oss hadde lappen på minibuss. Til slutt ble det til at vi byttelånte bil med Øyvind.
Martin hadde søkt til det Svenske Landbruksdepartementet om innførsel av hund til Sverige, fra Finland, så nå var vi klare. –Trodde vi, men først måtte vi skaffe kavaler til Pirri et sted på veien til prøveområdet og fortrinnsvis i Finland. Martin fikk etter heftig telefon terror i flere dager, til slutt tak i en potensiell kandidat i Vasa.

Så var det endelig tid for avreise. Trond ga gass fra Kongsvinger med kurs mot Stockholm kl 1000 onsdag 29/10. Turen til Stockholm gikk greit, og vi havnet rett på havnen. Vi hadde god tid og fikk luftet hundene før vi fant ut at vi sto på feil havn. Fikk oss et uleselig kart som skulle føre oss til rett havn, og etter en liten sightseeing i Stockholm, fant vi endelig frem til rett havn. Gundersen imponerte med sine ”harryferdigheter” etter utallige tidligere harryrunder i Moss. 
Så var vi endelig på ferja og fikk parkert hundene på lugaren før turen bar til taxfree’n for å fylle opp med styrepils. Jeg skulle kjøre påfølgende morgen, ved ankomst i Åbo, så jeg tok kvelden med ro.
Om natten ble Päivo til Martin dårlig, og endte med å spraylakkere dusjen på lugaren gjentatte ganger. Ferja ankom Åbo klokken 0730 Finsk tid, men nettopp at det var finsk tid hadde vi ikke fått med oss. Det endte med at undertegnede måtte springe fra frokosten med brødblingsen i hånda, og vi ble siste bilen som forlot dekk. ”Gunders” måtte en tur tilbake på ferja for å hente mobilen som var glemt på lugaren, og så gikk turen nordover i Finland mot Vasa.

Päivo var fortsatt ikke god i magen, så passasjerene ble til tider plaget med ubehagelig lukt. Janca var heller ikke helt i form, så dette lovet ikke all verden. Utpå ettermiddagen nådde vi Vasa, og fikk omsider tak i hannhundeieren som Pirri skulle overlates til. Han snakket til gjengjeld verken svensk eller finsk, så vi måtte få hjelp fra naboen, til å oversette.

Så bar det videre nordover til Ylivieska hvor prøven skulle arrangeres. Øyvind hadde på forhånd avklart at vi kunne få møte opp en dag i forveien og overnatte i prøvelokalene. Det ble mørkt før vi nådde frem torsdag kveld, og fikk innkvartert oss. Prøvelokalene var et stort klubbhus med alle fasiliteter, som lå på en stor idrettsarena. 

Det ble hvile dag på hunder og hundeførere på fredag, før det offisielle oppmøtet og innkvarteringen fredag kveld. Så var det åpning av Nordisk Mesterskap for Halsende Fuglehunder kl 1930 med heisning av den Finske Spetsklubbens flagg. På forhånd var det Finske, det Svenske og det Norske flagget heist. Deretter var det taler fra overdommer, representant fra den Finske Kennelklubben etc, samt overrekkelse av gaver fra deltakere og andre, til arrangør klubben. Dette var det 49’ende året det ble arrangert jaktprøver for halsende fuglehunder i Ylivieska. Etter beskrivelse av terrengene, som skulle vise seg å ligge opptil 7 mil fra prøvelokalene, var det tid for trekning av dommere og terreng. Alt gikk på Finsk og ble oversatt til Svensk av Seppo Savola. Gunders svettet lenge da det så ut til at han måtte kjøre 6 mil for å plukke opp dommeren på en bensinstasjon, men dette ordnet seg ved at kjentmannen ble med. Det ble stille etter kveldsmaten og alle gikk til sitt.

Neste morgen var det vekking og frokost kl 0630, og avreise til terrengene 0730. Det kom 3 cm med snø fredag kveld, men det meste av dette smeltet i løpet av natten. Terrengene var flate med store myrer og glisne furuskoger. Enkelte terreng var skogstriper rundt store jorder. Terrengene huset fortrinnsvis orrfugl, som nå hadde samlet seg i flokker på 50 fugl og mer. Ganske enkelt uvante forhold for Svenskene og oss.

Etter prøven, var det badstue og lunch, før det kl 1600 var tid for presentasjon av hundene. Vi lå i le, som Bengt Persson sa det, med Finnenes imponerende antall førstepremier. Deretter var det oppsummering av dagens resultat og forholdene generelt. Det ble forventet enda bedre resultater på søndag til tross for 2 1premier, 3 2premier og 3 3premier på 11 hunder. Vi fikk ikke vite hvem som hadde fått hva, men det var mulig å regne seg frem via de opplysningene som ble notert på tavla på de enkelte hundene. Det ble hvisket om Norsk ledelse, men det gjensto enda en dag før alt skulle telles opp. Deretter var det trekning av dommere og terreng for dag 2.

Klokka 2000 var det duket for jaktmiddag. Det ble skålet og holdt taler for hunder og dommere, og det ble god stemning rundt bordet. Til tross for noen språkproblemer ble det diskutert livlig rundt bordet. Etter maten, ble jeg og Martin invitert med på samtaler rundt jaktprøvereglene. Selv om vi ikke var dommere, og som representanter for Norge, ikke på noen måte kunne stille opp mot Finnenes 100 års erfaring, var det en interessant debatt. Konklusjonen ble at vi i fremtiden måtte 
samarbeide og enes om videre utvikling av jaktprøvereglene.

Klokken 0630 søndag, var det igjen vekking og frokost, og avreise til terrengene kl 0730. Det blåste friskt under frokosten, og det skulle vise seg at vinden bare ble sterkere utover formiddagen. Det var dårlige forhold, så jeg hadde et ørlite håp om at gårsdagens norske ledelse skulle holde. Men til tross for de dårlige forholdene, klarte 3 hunder å gå til premiering, og 2 forbedret resultatene fra lørdag. 5 av 11 hunder gikk fugletomme til tross for forlenget prøvetid.

Etter prøven var det lunch og badstue før dommere og kjentmenn fikk utmerkelser. Klokken 1600 var det duket for premieutdeling, og det skulle vise seg at den Norske innsatsen lørdag holdt til Norsk lagseier. Päivo til Martin, havnet på 5 plass med 65 poeng. Röjbackens Janca til Trond havnet på 2 plass med 72 poeng. Vardos Ralli, til undertegnede kom på 1 plass og vant Nordisk Mesterskap 03 med 84 poeng. Norge vant med 221 poeng over Finland, med 186 poeng, og Sverige kom på tredjeplass med 150 poeng.

Det var godt med premier og alle deltakerne fikk med en sekk med hundefór. Den Norske gaven gikk til beste Svenske hund og nest beste Svenske hund, imens den Svenske gaven gikk til beste Finske hund. I tillegg fikk alle hundeeierne plukke fra et premiebord med ståltermoser etc, etter plassering.

Så var tid for å takke for seg og se hjemover. Martin var spent på Pirri, og om det hadde vært en vellykket parring. I Vasa måtte vi igjen hente inn naboen som tolk for å få klarhet i parringsavtaler og stamtavler. Det var ei glad Pirri som velvillig hoppet inn i buret når vi møtte 
opp. Hundene hadde parret en gang lørdag, så snart blir det forhåpentligvis valper. 

I Åbo fikk ”Raue Olgas etterkommere” studert innsiden på øyelokkene på et hotell rom noen timer. Ferja gikk kl 2100 Finsk tid mandag kveld, og vi ankom Stockholm 0730 svensk tid. Ryktene gikk, så vi ble bombardert med gratulasjoner på tekstmeldinger og telefon, på hele hjemturen.

Dette overgikk all forventning. Å slå Finland på hjemmebane står det respekt av, og det kan gå mange år før vi klarer å gjenta bragden. På veiene av det Norske laget vil jeg takke for at vi fikk representere Norge i Finsk Spetsens hjemland, Finland. Og jeg vil samtidig takke Finland for at vi får delta, og for et ryddig og vel gjennomført arrangement. Finland har en kultur og en tradisjon for Finsk Spets og jaktprøver for halsende fuglehunder som vi bare kan misunne dem.

Tekst: Oddbjørn Nordhagen

 

Tilbake