Tørre
tuer og svidde fingre
Årets NM gikk av stabelen 5. til
7. september på Morttjernsberget. Varierende
takseringsrapporter og skummel værmelding gjorde at
dette kunne bli ei interessant helg. Mange av deltakerne
hadde nok en gylden drøm om "Livet på
Finnskogen". Med høye poengsummer, ære og berømmelse
i blikket da de ankom fredagskveld.
Dessverre ble, etter mye frem og
tilbake, årets NM flyttet fra Mosvik i Trøndelag til
Morttjernsberget i Hedmark, da Trønderne ikke klarte og
skaffe tilstrekkelig med gode prøveruter. Værforholdene
på det indre Østlandet i august og september kan være
treskevær. Treskevær betyr varmt, tørt og middels til
sterk vind. Været er bedre egnet til å sikre årets
kornavling og bærplukking enn å slippe hunder i
skogen. Skogen kan virke tom for fugler og hundene
jobber tungt i varmen og vinden.
Årets NM ble arrangert under
skikkelig treskevær. Det var fugl i terrengene, men
denne var til dels vanskelig å jobbe med. En av
deltakerne fikk virkelig demonstrert hvor hardt fugl
trykket under rådende forhold. En meter foran seg støkket
Rudolf Stæhli ut ei orrhøne ! Resultatene og
skogskortene bærer preg av mange ikke konstaterte
loser, en del falsk loser og en del hunder med unormalt
lav fart og små søk. Noen gikk sågar fugletomt. En
deltaker opplevde at en dommer påsto at terrengene
rundt Mosvik var mye bedre en Finnskogen. Litt pussig påstand
all den tid mesterskapet ble flyttet på grunn av mangel
på gode terreng nettopp rundt Mosvik.
Hans W. Halvorsen og prøvens leder
Per Martin Korsmo hadde brukt mye tid på å finne bra
terreng. I distriktet rundt Morttjernsberget kan NSFN
velge mellom 40 eller 50 forskjellige prøveruter.
Valget falt på 14 forskjellige der takseringene hadde
gitt et akseptabelt bilde på fugletilgangen. Dette er
aldri noen garanti for tettheten, men gir en viss
indikasjon. Sett helgen under ett hadde alle hunder
fuglekontakt i løpet av sine starter, og summa summarum
var det til dels god fugletilgang i flere av terrengene.
Etter trekningen fredagskveld
besluttet en del av hundeførerne seg for å starte
meget tidlig for å utnytte morgenduggen. Den som fikk
mest uttelling for sin meget tidlige start lørdag var
Armand Sønsterud med Njch Røjbackens Kirvi. I
skogskortet fra dommer står følgende å lese: "En
hund som i dag arbeidet i rolig tempo med små runder.
Hunden fant et kull og jobbet skikkelig med dette".
To primærloser og en fornyet los sikret Kirvi 72 poeng.
Det må sies at Armand og Kirvi er to "gamle"
ringrever. Mange kunne se tilfredsheten til Armand øke
over hundens prestasjoner utover lørdagen.
Nr 2 på resultatlista etter første
dag er også en skikkelig ringrev. Ole Jørgen Klaseie
og Arja slet med skygge fugler, men jobbet godt og fikk
til slutt 44 poeng. Tredjemann på lista etter første
dag besitter noen kunnskaper om jakt som han bør dele
med flere. Martin Løvtjernet og Päivo fikk til slutt
41 poeng.
Ole Martin med Nuch Røsholmhøgdas
Anton, Rune Viddal med Nuch NV01 NordV02 Asterix,
Christoffer Torp med Anunds Tikka gikk fugletomt. Det er
virkelig trassig å gå over 4 timer i skogen uten å se
fugl. Både for ekvipasjen og for dommer. Sammenligner
man rutevalg og hvor fugl ble funnet kan man dra følgende
oppsummering: De som gikk i myrkanter, bekkedrag og
andre surdrag fant mer fugl en de som gikk i mer tørre
områder.
Fint treskevær gjør det fint å
sitte ute og nyte den vakre Finnskogsnaturen. Frem til
middag lørdag satt alle deltakere og dommere samlet
rundt et stort leirbål ute på tunet. Noen benyttet
anledningen til å ta badstue og myke opp stive lemmer
etter en lang og varm dag i skogen. Da
middagen endelig ble servert kunne man oppleve
noe meget merkelig; Totalt taushet kun avbrutt av jevn
smatting og stille avnytelse av kald øl og god akevitt.
Denne stillheten varte helt til andre servering. Mon tro
om kara var skikkelig sultne og at middagen var av topp
kvalitet! Stor honnør til Spisestuen og kokk Frode
Delviken – dette var helt suverent !!!
Leder av Grue Jeger og
Fiskeforening Hans W. Halvorsen (forøvrig samme person
som sikrer at vi kan benytte over 400 000 mål
kostnadsfritt til jaktprøver) overrakte en gavepremien
til lørdagens beste hund. Det var nok moro for Armand
at premien var en karaffel. Etter middag var det igjen
samling rundt leirbålet. God stemning blant alle og
historier om stortiurer florerte. Nina kunne meget
livaktig fortelle om sin første selvskutte elg. Alt
dette mens en ny episode av Hotell Cæsar ble spilt inn
inne i hovedhuset på Morttjernsberget.
Søndagen opprant med litt mer
overskyet vær og noen grader kaldere. Skogsbunn var
fortsatt meget tørr. Det ble noen flere konstaterte
fugler denne dag. Noen fikk voldsom uttelling, andre var
direkte uheldige. Helgens mest uheldige hundefører må
nok være Ole Martin Røsholm. Etter 9 timer i skogen
med kun en fugl på skogskortet. Full forståelse at han
var litt frustrert da han dro rett før premieutdeling.
Senk skuldrene Ole Martin – nesten gang lykkes Anton
og du ! Etter hvert som resultatene kom inn utover søndagen
ble det klart at det ikke ble de store poengsummene.
Spenningsnivået hos vinneren fra lørdag steg nok
proporsjonalt med ansiktsuttrykkene til andre deltakere
etter endt skogstur. Når trønderdeltaker Sundset ble
tvunget av en stresset dommer til å forlate
Morttjernsberget begynte unge Sønsterud å tro på
seier. En prøve fra søndags morgen slipp hadde ikke
blitt behandlet av prøveleder. Dette på grunn av at prøveleder
er oppdretter til Sven Erik Rud's hund Jari. Når så
denne dommer ankommer hovedbasen etter endt siste slipp
begynnes arbeidet med å sluttføre behandlingen av
Jari's protokoll.
Fra skogskortet kan følgende
fortelles: 3 finnende muligheter, 2 finnende, 2 primærloser,
1 fornyet og lange forfølgninger. Forøvrig samt meget
bra fart og søk. Under denne prøven ble det sett 6
storfugler og hele 10 orrfugler. Det som ble
utslagsgivende i Jari sin favør kontra Kirvi var farten
og søket. Jari fikk til slutt 76 poeng og 1. pris. En
meget god prestasjon av en forholdsvis ung hund. Hundens
første arbeid var på et storfugl kull. Ca 400 m fra prøvegruppen
(dommer og fører) starter en los. Etter en krevende
ansmygning konstaterer dommer perfekt markering på
tiur. Denne støkkes og reiser over ei lita myr, gjennom
et tett kjerr og slår seg inn i en plantefuru ca 200 m
fra primærlosen. Jari får fornyet los på denne, men
tiuren sitter kun i 45 sekunder. På grunn av terrengets
beskaffenhet sitter dommeren som en tilskuer til det
hele. På en liten høyde med en god kikkert kan det
hele bivånes på litt avstand. Jari's neste jobb er på
et orrekull like ved en vei. Igjen kan dommeren
konstatere markering og hundens arbeid på litt avstand.
Hunden holder to orrhaner i en meget høy furu i over 6
minutter. Fuglene reiser av seg selg og svever over
dommer og hundefører. Vi siterer videre fra
skogskortet: "En hund med meget god fart og meget
bra søk som jobbet energisk og godt i 4 timer" !
Etter hunden var koblet var nok unge Ruud litt bekymret.
En ekorn los og to ikke konstaterte loser gnagde nok
litt. Spesielt ekornlosen. Ventetiden frem til
resultatet var klart ble nok lang. Under opplesningen av
søndagens resultater kunne man ane optimismen i Rud
sine øyne. Nr 10, 9, 8, 7 osv. Når beste resultat søndag
ble lest opp vippet Sven Erik bakover på benken -
Forholdsvis fornøyd ! En stor gratulasjon til en stille
gutt fra landet som denne helgen hadde den beste hunden.
Det ble sett mer fugl på søndag i
forhold til lørdag, men mange av ekvipasjene slet med
skygge fugler. Unge Jari klarte å trollbinde fuglene
med meget god losføring ! Stor gratulasjon til Sven
Erik Rud fra Revetal i Vestfold. Moro med NM vinner fra
dette området. I Telemark, Vestfold og Buskerud er det
nest tettest befolkende område med spets (etter Østlandet).
Det er vel på tide med en egen TeVeBusk prøve, samt at
vi får utdannet egne dommere fra dette distriktet !
Det var en annen kar som var fornøyd
etter søndagens slipp. Rudolf Stæhli og Foxi-R havnet
til slutt på 51 poeng og en tredje pris. Rudolf og
Foxi-R ble tilslutt nr 3 i mesterskapet.
Nr 2 ble Njch Røjbackens Kirvi med
Armand Sønsterud.
For øvrige resultater se resultatlisten, men jeg
vil spesielt nevne en ung ildsjel som hadde gjort mye
dugnadsarbeid for klubben de siste årene. Rune Viddal
og Asterix ble tilslutt nr 4 og kapret sisteplassen på
landslaget. Utfra ansiktsuttrykket å dømme var nok
dette en stor triumf for unge Viddal og hans hund.
Prøvens høyeste poengsum ble 76
poeng. Prøvens laveste ble 9 poeng. Det er mange
elementer som spiller inn for å lykkes under en jaktprøve.
Vær og vind, vitringsforhold og fugletilgang, samt at
hunden skal være litt heldig og ha dagen. Prøver
tidlig i sesongen kan være mer sjansepreget enn senere
på sesongen. Har man en hund som er litt ung med stor
jaktlyst kan dette få utslag hvis det er langt mellom
fuglene. Alle som kvalifiserer seg til NM har gode
hunder så derfor vil jeg gi en stor gratulasjon til
alle deltakere med resultatet. Vi fikk en vinner og vi
fikk en som er Norges 10. beste hund
Takk til dommere som stiller opp på
slike arrangement. To starter pr dag er meget
arbeidskrevende. Det kan bli opp til 10 timer i full
konsentrasjon med meget engasjerte og kravstore førere.
Dommerne gjør sitt beste for å bedømme hundens
prestasjoner på en objektiv og rettferdig måte. Uten
dommere som er villige til å påta seg maraton oppgaver
som NM er, blir det dårlig med jaktprøver. En stor
takk til alle 6 som var på Morttjernsberget.
En stor takk også til Hans W.
Halvorsen, May Britt Sundset og Hans Petter Walman som
hjalp til slik at mesterskapet ble vellykket ! Har du en
hund som loser fugl så still denne på jaktprøve –
kanskje du kvalifiserer deg til neste år. Kravet er mer
en 65 poeng så det er bare å stå på !!!
Tekst:
Bengt Sundkøien
Tilbake
|