Der bjørkene suser og Børlis dikteriske arv er levende. Det som kjente forsvarsadvokater kaller for " det mørke fastland" - der det i årtusener, siden innlandsisen trakk seg tilbake, har vært jaktet med halsende fuglehunder – var mange av klubbens medlemmer samlet til et arrangement som har blitt kjent som VILL VILLERE VESTMARKA. Årets arrangement var intet unntak.

34 store og små håpefulle spetseiere var samlet lørdag 5. juli til festelig lag i klubbens regi. Vertskap for dette treffet var Anna og Ole Johan Mohn, som i år igjen hadde stilt sin låve til disposisjon for oss. Til årets utgave av VILL VILLERE VESTMARKA hadde arrangementskomiteen noen overraskelser på lur. På lørdagen holdt Karl Gustav Ekroos, innehaver av Röjbackens Kennel, et foredrag om avl, innjagning og utstilling. På søndags morgen fikk vi en innføring i hvordan det er å jakte og leve i et ulvetett område. Foredragsholder var Harald Smerud, innehaver av Libergets Kennel.

I godt norsk sommersvær ble første faglige del avholdt innendørs. Innehaver av Röjbackens kennel, Karl Gustav Ekroos, snakket om oppdrett og avl, samt innjagning og utstillingsteknikk. Ekroos har drevet med oppdrett og avl av Finsk Spets siden 1967 og har vært oppdretter av rundt 60 championer. I sitt oppdrett har han vektlagt frembragende jaktegenskaper og et godt eksteriør. For å nå sine mål har han konsekvent brukt linjeavlsprinsippet. Dette innebærer at han følger de samme blodslinjer med kjente og ønskede egenskaper. I oppdrett og avl er det tre retninger. Dette er ren utavl; Dvs at individene ikke overhode er i slekt med hverandre. Det er linjeavl; Dvs at individene er litt i slekt med hverandre. Til slutt har du innavl; Dvs at individene er i veldig nær slekt. For å måle slektskap innen avl brukes noe som heter innavlskofisient (ko). Dette gir en tallverdi som sier hvor nær slekt individene er. F.eks: ko på 6,25 er fetter/kusine parring. Ekroos har fulgt linjeavlsprinsippet, men har lagt til noe nytt i hvert ledd. Ekroos viste frem stamtavler fra Dolly (født 1965) til Röjbackens Kero (født 2002) og hvilke individer som har skapt linjen. 

Skal man ha en god halsende fuglehund må denne være av god avstamming hvor de jaktlige og eksteriørmessige egenskapene er vel dokumentert. Når man så skal jage inn denne hund må man bruke tid i skogen. Begynn å slipp hunden når denne rundt 5 måneder eller når den er moden. La valpen få være valp og ta alvoret etter hvert som hunden modner til. Hver ofte i skogen men gå korte turer. 2 timer er ofte nok. Når hunden får en los så forsøk å vær så rask som mulig inn på losen slik at du får skutt fuglen. Når hunden er ung er det viktig at han preges så raskt som mulig på fugl og at han får oppleve fuglefall. Vær ikke bekymret over at det blir korte loser. Det viktigste er at hunden får masse positive opplevelser med fugl, og at den får bite i død fuglen som du har skutt i los ! Den største utfordringen når du jakter med spets er å se fuglen i treet. Dette er noe de fleste blir bedre på etter hvert og vær tålmodig. Når du først har kommet så langt så du ser hunden har du litt bedre tid en du tror.

Jaktprøver og utstillinger er viktige for å dokumentere hundens egenskaper. En godt bygd hund vil fungere bedre i skogen, men altfor mange slurver når hunden presenteres på en utstilling. Det du som hundefører skal prioritere under en utstilling er: Holde øya på hund ! Du har kun 3 minutter til å vise frem hunden så bra som mulig. Du må ikke slippe fokus av hunden. Ha hunden alltid på venstre side. Sørg for at hunden får positive opplevelser og gjør utstillinger til noe moro for hunden. Øyekontakt med hunden er nøkkelen til suksess. Bruk tid på å trene på utstillingsteknikk.
Ekroos sitter på masse kunnskap om våre raser og i løpet av et par timer fikk vi ta del i noe. En stor takk til en erfaren og dyktig jeger, oppdretter og utstiller. På vegne av NSFN overrakte Hans W. Halvorsen klubbens krus som en takk for et godt samarbeide.

Etter en stor dose med stamtavler, innavls kofisient, utstillingsteknikk (avbrutt av skikkelig tordenvær) og jaktprat serverte vertskapet god norsk sommermat: Rømmegraut og spekemat med is og friske frukt til dessert. Nydelig familien Mohn – helt nydelig !

Etter middagen satte DJ Per Erik Kraft i gang kraftverket. Han serverte nydelig taffelmusikk til langt ut i de små timer. I forhold til tidligere arrangement var stemningen mer dempet til å begynne med, men da natten var på sitt mørkeste var stemningen ekstremt opplyst. For nye medlemmer kan denne formen for medlemssamlinger virke litt utagerende. Jeg tror enkelte av deltakerne lot seg inspirerer av alt snakket om avl tidlig på dagen. I løpet av festen var enkelte som brunstige okser eller virile ungtiurer på sin første leik. Men alt holdt seg innenfor vertskapets ordensregler. 

Litt utpå kvelden fikk vi en "drag" opptreden av Klaseie og Aasen. Perfekt pardans av to livlige artister. Enda litt senere på natten fikk vi en parodi av "Kråkstorpar'n og Lina". 
Denne seansen var hentet fra "Auksjonen i Backorva fra Emil i Lønneberg". Meget livaktig og levende fremført. En av festdeltakerne ønsket å ta en hvil i en hengekøye ved siden av låven. Han var nok ikke helt klar over at på denne gården er det en del fritt gående (flygende) dyr. På vei inn i sin smukkeste skjønnhetssøvn ønsket en liten and å sjekke at alt var bra. Anden gjorde dette ved å gjøre en elegant overflygning. Takket være rask inngripen av tilstedeværende tilskuere gjenvant vår meget skremte venn bevisstheten raskt. Anden kom fra hendelsen uten men eller skade. Den eneste som fikk en synlig skade etter denne helgen var vår alles venn Øyvind Aasen. En litt uheldig håndtering av en kjele nykokt kaffe setter sine spor.

På søndags morgen kom Harald Smerud. Han underholdt slitne festdeltagere med livaktige analyser av hvordan det var å leve og jakte med ulv i terrenget. Siden Smerud er en aktiv oppdretter av Finsk Støver har han sterke meninger omkring rovdyr. Takk til Harald for en livaktig opptreden som en riktig bygde original. De siste gjester forlot Vestmarka litt utpå ettermiddagen søndag. 

Takk til Anna og Ole Johan Mohn for ei meget trivelig helg !

Bengt Sundkøien

Tilbake