|
OPP OG NED
Sverige
august 2005
Ja det beskriver
vel både bilturen og fuglebestanden. Det har i
løpet av de siste årene blitt en anselig mengde
Nordmenn som sniker seg til en tjuvstart på
sesongen i Sverige. For oss Spetsjegere er ikke
dette noe nytt fenomen. Så lenge klubben har
eksistert har medlemmer tatt premieren i
Sverige, men andelen har nok økt i takt med
fuglebestanden spesielt de siste 3-4 årene. Og
skal man jage inn en ung hund, er det bra å få
starte tidlig med dumme kyllinger som sitter
hardt.
Nå er det vel et par år siden rauræven min var
valp, men det har nå liksom blitt en tradisjon
da, å tjuvstarte 25. august. Nå skal det sies at
jeg langt på vei foretrekker oktober etter
løvfellinga, fremfor varme august. Varmt er det,
og det er jo reneste torturen å snike på losen
imens mygg, knott og fjellsokk osv spiser seg
mett på en svett Spetsjeger. Det var jo en
befrielse hver gang man får huket seg ned bak ei
gran og slått ihjæl skiten. Varmen gjør jo ikke
akkurat forholdene ideelle for hundene heller.
Dårlig trent er de etter båndtvangen, og varmen
tar knekken på den lille farten som var. August
er dårlig vitring, små kyllinger og kantfugler
som støkkes og drar med seg losfugl og hund, nei
da er oktober bedre, med sprengte kull, store
kyllinger god vitring og fugl som topper.
Hva er forresten ikke en augustlos i ei diger gran
etter mørkets frembrudd når orren sitter bare
halvannen meter over bakken.
Men så sitter vi i bilen fredag kveld, og
rapportene er nedslående etter 2 dagers jakt.
Styggværet må nok ta litt av
skylda, men dog! - Vi tok likesågodt 35 mil
ekstra og kostet direkte til Norrbotten, satset
på at kullene hadde hatt en bedre sommer der.
Ryktet om snøstorm i mai, som årsaken til
elendigheta, ble avkreftet da vi avla sekretæren
i SSF, Krister Matsson et besøk.
Etter 12 timer i bilen er vi endelig i skogen,
og det verste styggværet hadde gitt seg. Fugl
var det også på første slipp, selv om det stort
sett dreide seg om gammelfugl. Det var
oppløftende, men det skulle etter hvert viste
seg at vi måtte jobbe hardt for å finne fugl, og
de få kullene var små. Artikler i Finske
jaktblad hadde ført til at mange Finner også
hadde lagt turen til Norrbotten og Västerbotten,
og det var ikke tomt for Nordmenn og Svensker
heller. Med 8-9 timer jakt om dagen varierte det
mellom 3 og 15 fugl på vingene, så jeg vil ikke
akkurat påstå at det var jevnt over bra. Men vi
hørte enkelte skudd så noe måtte bli med hjem i
sekken.
Västerbotten var
så dårlig at mange dro hjem tidligere enn
planlagt. Likevel valgte vi å ta en mellomstopp
i der,
så vi slapp å ta hele bilturen i et jafs. Også
Västerbotten har vist seg fra en bedre side for
vår del. Kullene var små, og det var langt
mellom dem. Fugletørken ble også bekreftet
da de fortalte om en kollaps i bestanden på
radioen. Store mengder rovvilt og krakk i
gnagerbestanden får ta hovedstøyten,
stamfulgbestanden var i alle fall ikke dårlig på
vårparten.
Det blir nok år før vi igjen kan oppleve gode år
i Sverige. Det gledelige er gode rapporter fra
østlandsområdet, så
det er antakeligvis ikke nødvendig å gå over
bekken og heller bli hjemme. Til tross for mygg,
lange bilturer, lite
fugl, mange jegere og svette dager i skogen, er
det godt å komme seg ut i skogen igjen. Vi skal
slite litt innimellom så vi virkelig kan
verdsette kronårene. Det er jo heller ikke å
legge skjul på at det er en hard
start for hundene i varmen, når de i tillegg har
stått i band de siste månedene.
Ralli med en av
de få som var villig til å bli med hjem.
Ferie er ikke
lange bilturer i varm bil med sur kjærring og
skrikete unger, ferie er lange bilturer, svette
dager i august skogen og utålmodige gneldrete
Spetser.
I skrivende stund kan jeg gledelig bekrefte at
en 2 timersøkt i Elverums skogen i kveld ga flere
oppflukter enn en gjennomsnitts dag i Sverige.
Men de satt dårlig i den sterke vinden.
Ps - det kommer et par bilder etter hvert
Tekst & bilde: Oddbjørn Nordhagen
Tilbake
|
