HUND
DØD AV SJOKOLADE
Kilde: KOBUK forum, høst 1995 (SN 1/96)
Gir du hunden din sjokolade?
Les videre. Det kan spare livet til hunden din.
Hunder er svært sensitive for en kjemikaliegruppe
med navnet metyll xanthin. Koffein og teboromin er
medlemmer av denne gruppen. Sistnevnte forekommer
i kakao (sjokolade). Hunder kan ikke omgjøre
metyll xanthin til energi og skille det ut i avføringen
like effektivt som mennesker. Stoffene er ni
ganger så lenge i kroppen til hunder enn i
forhold til hos mennesker mennesker.
Hos hunder tas stoffene opp av
leveren, overføres via gallen til tarmen, for
deretter å omforme det til orginale metyll
xanthin stoffer. Deretter går det en ny runde,
hvilket gjentas flere ganger. I stedet for å
kvitte seg med stoffene, fortsetter hunden å
forgifte seg selv om og om igjen. Dødelig dose av
lys melkesjokolade er 56,7 gram pr kg kroppsvekt.
For en Spets som veier 10 kg vil det være dødelig
å spise 567 gram melkesjokolade.
Mørk kokesjokolade er 10
ganger mer dødelig. Spiser samme Spetsen 56,7
gram mørk kokesjokolade vil det være dødelig.
Symptomer på metyll xanthin forgiftning
inkluderer oppstøt, oppkast, hyperaktivitet,
rastløshet, hypersensitivitet ved berøring
(hunden hopper), hurtig hjertebank og pust,
manglende kontroll over benmuskler og
muskelskjelving. Symptomene
vil gjenta seg i intervaller, for til slutt å
tilføre hunden en generell svakhet, koma og til
slutt døden på grunn av hjertekomplikasjoner.
Hvis hunden din blir forgiftet
av sjokolade bør du umiddelbart oppsøke veterinær.
Det finnes metoder for å absorbere giften fra
hundens mage. Det å gi hunden en liten
sjokoladebit vil ikke medføre store problemer
isolert sett. men det vil være en tragisk feil å
lære hunden å like sjokolade. En hund alene i et
hus men en stor konfekteske kan følge sin nese
for godsaker, og spise opp hele innholdet. Følgende
kan bli katastrofale, og overskriften "Hund død
av sjokolade", kan bli en realitet. Ikke la
det skje, lær ikke hunden din å like
sjokolade!
Artikkelen sto trykket i Spets
Nytt 1/96 - hentet fra KOBUK forum høsten 1995.
Tilbake
|
