Det er en drøy biltur, men som jeg pleier å si, så sitter jeg heller en kveld bak rattet enn en kveld foran tv'n. Jeg plukket opp Øyvind Aasen på Elverum fredag 22/8 og bilen ble raskt pakket før vi kom oss av gårde. Etter oss skulle flere spetseiere fra klubben komme. Bernt E Larsen med kompis og Stian Berntsen med kompis. Vi ankom lørdag morgen, etter drøye 100 mil i bil. Senere på lørdag kom Bernt og på søndag Stian.  
Det ble lufting av hunder og en aldri så liten rekognosering i terrenget på lørdag, og det lovet bra. Til tross for 25 varmegrader og mye mygg, måtte Øyvind riste en ungtiur ut av ei bjørk i los for Karu, etter at han først hadde en fin los på ei røy. Var vel like greit at jakta ikke hadde startet for min del, for de 2 tiurene og jerpekullet vi fant, ville ikke sitte. Det var svette jegere og slitne hunder etter et par timer i 25 varmegrader. Det lovet ikke bra mtp varmen.

På søndag gikk vi en spredt prøve med Vardos Ralli. Øyvind hadde tatt med dommerprotokollen og alt var klappet og klart for en høy poengsum. Det skulle ikke gå bedre til, enn at fuglene ikke ville sitte. Endte opp med en falsk los og 4 finnende muligheter på 3 timer. Det ble ikke mange poengene av ikke konstaterte loser på fugler som ikke ville sitte. Altså langt ifra premie! Men jeg var forberedt og hadde meldt på en spredt prøve samt 2 faste i løpet av uka som skulle komme, så toget var enda ikke gått.

Søndag kveld dukket Per-Ulrich Kristiansen opp. Han hadde gått ei prøve i Kiruna og gikk til 3 premie. Surt var det nok at hunden hadde hatt en full jobb på en tiur, bare minutter etter prøveslutt. Per-Ulrich var på vei sørover til Vilhemina, men skulle jakte med oss en dag før han reiste videre. 
Vi var faktisk ikke i skogen så tidlig på mandag, for vi manglet Svensk jegeravgift. Posten var stengt på lørdag og åpnet ikke før kl 10 på mandag. Var vel ikke i skogen før kl 11 på formiddagen, men det skulle ikke gå lenge før vi fikk hørte go-låten i skogen. Det endte med at begge hundene fikk los på samme røya. Øyvind fikk æren, men det gikk bra for røya denne gangen. Så skilte vi lag og prøvde hver for oss. Det ble fugl på oss begge, og fugl på både Bernt og Stian. Per-Ulrich dro heller ikke tomhendt til Vilhelmina.

Turens første, for vår del i allefall. En ung tiur som satt godt på tørrkvisten. Klikk for større versjon

Mandag kveld hadde Stian og Bernt flyttet noen mil vestover for å prøve nytt terreng, og det var nok lurt. Hyppig teksting på mobilen på tirsdag kveld konstaterte at de hadde funnet godt med fugl. Men jeg og Øyvind holdt fortet og hadde lykken rundt lavvoen. Karu til Øyvind hadde skadet det ene bakbeinet mandag, så vi var engstelige for at det skulle spolere hele jakta. Engstelsen viste seg ubegrunnet og Karu var i fin form. 
Det utspant seg faktisk et lite drama når skaden oppsto mandag ettermiddag. Karu hadde los og Øyvind tok seg god tid på vei inn på losen. Men så blir det plutselig stille, selv om Øyvind ikke hørte noen fugl slippe seg ut. Øyvind var nære så han fortsatte forsiktig til han på haglehold oppdager at Karu ligger under ei furu og slikker seg på bakbeinet. Da Øyvind reiste seg opp for å se hva som var galt, slipper selveste gammel tiuren seg ut av furua Karu lå under. Karu spratt opp men sank i sammen da tiuren dro. Ærgeli var det med tiuren som han hadde vært på haglehold av, men mer engstelig var Øyvind for foten til bikkja. Karu hinket tilbake til bilen etter seansen, men det gikk som sagt godt, og tirsdag var han atter i full vigør.   

Onsdag hadde jeg avtalt en spredt prøve med en Svensk dommer, Rainer Lyngmark. Men det skulle vise seg å bli et dårlig valg. Det blåste opp til kraftig vind, så forholdene var langt ifra gode. Øyvind tok seg en runde med Karu samtidig som jeg gikk prøven. Underlig nok fant vi raskt en tiur som satt full tid i styggværet, men så skulle det gå timer før neste finnende. 1 time og 20 min på overtid, tråkker vi i et storfuglkull, og prøva er over da Vardos Ralli minutter etterpå tar ut en voksen tiur som passerte oss på stive vinger.
Bedre hadde det egentlig gått for Karu og Øyvind. De hadde hatt et par orrer som satt godt. Det ble ingen ettermiddagstur da styggværet fortsatte. 

Torsdag morgen var været fortsatt ikke med oss, og vi besluttet å avvente utover dagen i håp om at det stilnet. Jeg og Ralli benyttet sjansen og sov det meste av formiddagen, men det klarte ikke Øyvind og Karu. Utpå ettermiddagen begynte Øyvind å bli rastløs, og jeg uthvilt. Vi besluttet, etter å ha studert kartet, å prøve en avsides dal som så ut til å ligge li ly for vinden. Så var vi i gang igjen. Denne kvelden fikk Øyvind og Karu revansj og hentet hjem en av de gamle. Og så kom den obligatoriske bjørnekontakten! Ralli begynte å gå trangt og kikket stadig vekk tilbake på meg. Jeg fikk bekreftet misstanken da jeg møtte Øyvind tilbake ved bilen. Han hadde hørt et stort dyr og Karu hadde hatt en merkelig oppførsel. 

Øyvind og Karu fikk endelig revansj Klikk for større versjon

Lykken var med oss denne ettermiddagen, men så gikk vi i bjørn! Klikk for større versjon

Tekst & bilde: Oddbjørn Nordhagen

Tilbake     Til Del II    Til Del III    Til Del IV