KONGEØRNEN TOK LAKKA-R
O.Nordhagen SN2/04

Søndag 4. april 2004 var Tore Bjørnbets Finsk Spets tispe Lakka-R med på tur på familiens hytte i grensetraktene mellom Orkdal, Hemne og Rindal. Lakka var godt på vei med sitt femte valpekull og hadde derfor vært veldig rolig de siste ukene. I et ubevoktet øyeblikk så Lakka sitt snitt til å ta seg en liten runde i terrenget ved hytta. Hun var godt skogsvant og kjent rundt hytta, og når hun i tilegg var så rolig, var det ingen grunn til å starte noen større leteaksjon. Lakka kom vel før eller siden som hun alltid hadde gjort, men denne søndagen drøyde det lenger enn normalt. Til tross for plystring, lokking og leting utover ettermiddagen og kvelden ble det til slutt natta uten at hun kom tilbake.  

Observasjon av en kongeørn i nærheten av hytta på søndagskvelden, gjorde at de fryktet det verste, men håpet på det beste. Mandag morgen ble det gått manngard og det var et sørgelig syn som møtte Tore da han fant sin gamle jakt- og turkamerat bare 250 meter fra hytta. En representant fra SNO som studerte levningene av Lakka-R, levnet ingen tvil om at det var en kongeørn som hadde vært på ferde.

Det var ikke første gangen Lakka-R og Tore B var ute i hardt vær. På vei til Nordisk Mesterskap for Halsende Fuglehunder i 2001 fikk de motortrøbbel i en tunnel. Bilen tok fyr og var overtent i løpet av sekunder. Det var med nød og neppe at Tore fikk berget Lakka ut av bilen før bilen brant opp sammen med alle papirene på Lakka og resten av bagasjen.

N 13773/94 Lakka-R, etter Lennek Seppo og Raisa, ble født 29. januar 1994. Hun fant tidlig ut at utstillingsdommere var kjedelige greier. Utstillingsringen ble vraket til fordel for jakt og jaktprøver. I skogen gjorde hun det bedre enn de fleste, og ble både Internasjonal Jaktchampion (INTJCH), Norsk Jaktchampion (NJCH) og Svensk Jaktchampion (SJCH). Merittlista er lang og kjempeinnsats i skogen førte til kåringen ”Årets Spets” både i 1999 og 2000.

Lakka ble på bakgrunn av sine gode resultater i skogen tatt ut til det Norske laget og representerte Norge på Nordisk Mesterskap for Halsende Fuglehunder i 1999, 2000 og 2001. I 2001 var hun uheldig med trekningen av terreng, gikk fugletom begge dagene og havnet på sisteplass. Men i 1999 og 2000 forsvarte hun Norges ære med andre plass av totalt 12 hunder begge årene. Hun fikk også 1.premie og CACIT i 1999 og 2000. Lakka var med i Norsk Mesterskap for Halsende Fuglehunder 2 år, og ble 4/12 i 2000 samt 7/10 i 2001. I 1998 og 1999 vant hun Mosvikprøven av hhv 9 og 11 deltagere i tillegg til at hun ble nr 2 av 15 på samme prøve i 2001.

Totalt har ”jaktmaskina” Lakka-R en imponerende premierekke: 6 x 1.premie, 3 x 2.premie og 5 x 3.premie på jaktprøver i Norge, Sverige og Finland.

Men det var ikke bare i skogen at Lakka-R utmerket seg. 4 valpekull og 16 valper fødte hun, og ikke hvilke som helst slags valper. Lakka er opphav til både jakt- og utstillingschampioner. Det var valper etter Lakka-R som ble Best I Rasen (BIR) og Best I Motsatt kjønn (BIM) på Stiklestadutstillingen i 2003. I tillegg ble 2 andre valper BIR og BIM på Spesialutstillingen i Orkanger i mars 2004. Avkom etter Lakka-R har gitt Tore B. Heders Pris (HP) og 1 premie både i avlsklasse og i oppdretterklassen på NSFN’s spesialutstillinger. Ikke ufortjent fikk Tore Bjørnbet og Lakka-R med seg ”Sejas Minne” på årsmøtet i Orkanger i år.

Lakka-R var parret med S31371/99 Ailatis Seppo og ventet valper i mai. Tragisk nok, også det siste valpekullet som hun bar på, døde med henne. Det var med stor sorg familien Bjørnbet mistet en trofast venn og jaktkamerat gjennom mange år.

Vi må ha i minnet at det ikke bare er vi som jakter i skog og fjell. De store rovdyrene er også jegere og utgjør en trussel for våre hunder i større eller mindre grad. Det er ikke første og heller ikke siste gang en god jakthund blir tatt av ørn eller andre rovdyr. Livet er kort, og et hundeliv er enda kortere. Sett pris på de årene du får med hunden din og vær på vakt!

Lakka lever videre i alle valpene hun har brakt til verden.

Oddbjørn Nordhagen

 

ir du hunden din sjokolade? Les videre. Det kan spare livet til hunden din. Hunder er svært sensitive for en kjemikaliegruppe med navnet metyll xanthin. Koffein og teboromin er medlemmer av denne gruppen. Sistnevnte forekommer i kakao (sjokolade). Hunder kan ikke omgjøre metyll xanthin til energi og skille det ut i avføringen like effektivt som mennesker. Stoffene er ni ganger så lenge i kroppen til hunder enn i forhold til hos mennesker mennesker.  

Hos hunder tas stoffene opp av leveren, overføres via gallen til tarmen, for deretter å omforme det til orginale metyll xanthin stoffer. Deretter går det en ny runde, hvilket gjentas flere ganger. I stedet for å kvitte seg med stoffene, fortsetter hunden å forgifte seg selv om og om igjen. Dødelig dose av lys melkesjokolade er 56,7 gram pr kg kroppsvekt. For en Spets som veier 10 kg vil det være dødelig å spise 567 gram melkesjokolade.

Mørk kokesjokolade er 10 ganger mer dødelig. Spiser samme Spetsen 56,7 gram mørk kokesjokolade vil det være dødelig. Symptomer på metyll xanthin forgiftning inkluderer oppstøt, oppkast, hyperaktivitet, rastløshet, hypersensitivitet ved berøring (hunden hopper), hurtig hjertebank og pust, manglende kontroll over benmuskler og muskelskjelving. Symptomene vil gjenta seg i intervaller, for til slutt å tilføre hunden en generell svakhet, koma og til slutt døden på grunn av hjertekomplikasjoner.

Hvis hunden din blir forgiftet av sjokolade bør du umiddelbart oppsøke veterinær. Det finnes metoder for å absorbere giften fra hundens mage. Det å gi hunden en liten sjokoladebit vil ikke medføre store problemer isolert sett. men det vil være en tragisk feil å lære hunden å like sjokolade. En hund alene i et hus men en stor konfekteske kan følge sin nese for godsaker, og spise opp hele innholdet. Følgende kan bli katastrofale, og overskriften "Hund død av sjokolade", kan bli en realitet. Ikke la det skje, lær ikke hunden din å like sjokolade! 

Artikkelen sto trykket i Spets Nytt 1/96 - hentet fra KOBUK forum høsten 1995.

 

Tilbake