FUGLE SPOTTING III

Norrbotten august 2001, det er 20 varmegrader og svetten siler. Jeg kan jo ikke stille inn på losen i bare nettoen heller, og det var knott og mygg som overgikk mine verste mareritt fra finnmark. Myggmelk og annen medisin hadde jeg ryddet ut av bilen før jeg dro, i god forvisning om at heftig banning i myggsvermen med floker på fluefortommen var over, for året. Nå hadde jeg sikkert 30-40 småkryp under ansiktsmaska, og jeg kunne ikke gjøre noe i redsel for å støkke fuglen som Ralli loset på. Til slutt fikk jeg huket meg ned bak ei smågran og i det minste fått klødd litt. Undervegetasjonen var tett så jeg kunne ikke se Ralli, men han måtte stå ved den store grana som jeg hadde studert fra alle tenkelige vinkler den siste halvtimen. Rundt var det bare juletrær på 2-3 meter. Til slutt måtte jeg bare gå nærmere, og oppdager til min store forskrekkelse en mørk flekk inne i ei tett gran på knappe 3 meter. Jeg måtte rygge 10 skritt før ungrøya måtte bøte med livet. Denne grana sto 7-8 meter unna den store grana som jeg hele tiden hadde hatt fokus på.

Så gikk det bra likevel, selv om jeg satset nesten alt på at fuglen måtte sitte i det største treet. Litt takket være flaks, men også takket være at jeg holdt alle muligheter åpne og tok det med ro. At det var ei ung røy, og ikke en gammel tiur var vel også medvirkende til at teorien om store trær ikke slo til. Ungfugler er gjerne utradisjonelle og kan sitte over alt.
det er ikke alltid fargene hjelper oss:

Det er ikke alltid fargene hjelper deg, dessuten hadde denne vært for lett i farger. Klikk på bildet så får du svaret i farger!

Vi er avhengig av skog for å drive jakta vår, både fordi det er der vi finner fuglene og fordi vi må ha noe fuglen kan sette seg i for hunden. Ser ikke skogen for bare trær, og det er som regel noen kubikk med skog vi må studere før vi en gang i blant klarer å spotte fuglen. Fuglene sitter ikke i alle typer trær og heller ikke over alt i treet. Som en grov regel kan det være lurt å benytte mest energi på det største treet ved losen og 2/3 opp i treet. Treet går jo fra bakken til toppen og ut til begge sider av stammen med greiner. Det er sjeldent å finne fuglen så lavt som 2 meter over bakken, så derfor kan det være lurt å ikke bruke så mye tid på å kikke rett over hodet på hunden. Du bør heller ikke bruke så mye tid på kjerr og småbusker under 3-4 meters høyde. Tidlig på høsten, sitter fuglene sjelden i topp, og de kan likeså godt sitte inntil stammen som ute på ei grein. Hold alle muligheter åpne, men gjennomsøk skogen systematisk der det er mest sannsynlig å finne fuglen.

De forskjellige fuglene sitter forskjellig og det samme gjelder kjønnene. Tiuren sitter sjelden i bjørk, og skulle så være tilfelle så tør jeg vedde på at det er ungfugl. Tidlig på høsten sitter de like ofte i gran som i furu, men som sagt sjelden i løvtrær. Bør vel nevnes i forbifarten at tiuren elsker osp og kan beite i store osper. Generelt har jeg inntrykk av at skogsfuglene foretrekker bar trær, selv om jeg har skutt noen røyer og orrhøner i bjørk og rogn.
 
så er det vel på tide med en ny case!

Denne er kanskje lett, så vi går et skritt videre og lurer på hva det er?

Det var en brun fugl, og nettopp denne losen var litt spesiell. Dette bildet er tatt på vinteren og du kan se at det ikke er løv i bjørka. Ikke vanlig å se fugl i løvtrær uten løv, forruten orrer som beiter bjørk da vel og merke. Det var ei røy ja, og det burde det være mulig å resonere seg frem til på bakgrunn av det du leste over bildet. Dette bildet er meget godt for det viser deg noe du bør legge spesielt merke til når du sniker på en los. Slike bøyde bjørker og rogner sågar som vindfall som står og lener seg mot et annet tre og topp knekk, er områder du bør vie ekstra oppmerksomhet. Finnes dette nær losen er det stor sannsynlighet for at fuglen sitter akkurat her.

mer å bryne seg på 

Dette var ei rar røy!  Ingen unntak uten regel, og denne var spillegal og nesten tam. Jeg tok bildet på 5 meters avstand men da jeg gikk nærmere så hoppet den ned og sprang unna på bakken.

Nok et godt eksempel på at fuglene foretrekker å sitte på vindfall og trær som har måtte bøye seg for tung snø. Så ligger du der på losen og ser ikke hunden. Du er på haglehold og hunden står ved ei grov furu, med bare smågraner på 2-3 meter rundt. Dette bør være nok til å si deg at fuglen mest sannsynlig befinner seg i furua, og da minst 2-3 meter over bakken. Så er det bare å ta seg tid og kikke godt igjennom før du enten velger å gå nærmere eller stille inn fra en annen vinkel. Den innledende myggopplevelsen min får gå som en påminnelse om å holde alle muligheter åpne.

Årstidene endrer fuglenes oppførsel, og dette får konsekvenser for hvor i treet og i hvilke trær vi bør legge energien. Høsten er over og det begynner å bli kuldegrader og snø. Det er slutt på blåbær og storfuglen går over til å beite furu. Orrene beiter også furu samtidig som de ofte kan observeres beitene i bjørka. Både orrfugl og storfugl flokker seg utover senhøsten, selv om orrene vanligvis danner større flokker. Dette er litt forskjellig fra sør til nord og avhenger av fugletettheten, høyden over havet og tilgangen til mat på bakken har også innvirkning. Skogens beskaffenhet er også en medvirkende faktor. I Finland er det for eksempel ikke uvanlig med orreflokker på 50 - 100 fugl, og i Nord Sverige har de radiomerket storfugl som forflytter seg nærmere 10 mil fra høst til vinterbeite. Til sammenlikning har radiomerket skogsfugl på Østlandet sjelden flyttet seg mer enn 1 mil.

Alt dette bør vi ta hensyn til avhengig av hvor vi jakter og når på året. Skogsfuglene tilbringer atskillig mindre tid på bakken senhøstes og vinterstid og da er det også naturlig at hunden får los der fuglene beiter. Og det er ofte i furutrær. Vi bør derfor holde øynene oppe for furutrær i nærheten av losen, for det er nettopp i furua at sjansen er størst for å finne fugl.

Det er også en annen atferdsendring hos skogsfuglene som vi bør ta hensyn til og som vi kan dra nytte av. Nettopp det at fuglen ofte topper og eksponerer seg mye mer enn tidligere på høsten. Fuglene setter seg ofte åpent og blir mulig å oppdage på lenger hold, men de ser følgelig også lenger slik at vi har større utfordringer med å komme oss på haglehold. Her kommer rifla til sin nytte. Vi kan utnytte avstanden og ofte skyte fugl på 100 meter og mer. Kikkert er alltid godt å ha, og den bør brukes flittig så fort du ser tretoppene i nærheten av losen.   
vi kjører nytt bilde!

Dette er kikkertavstand og sannelig er det ikke også ei stor frø furu som er spart på ei hogst flate. Du ser sjelden alle fuglene når de sitter slik. Regn alltid med at det er flere, som kanskje sitter enda nærere og kanskje allerede har oppdaget deg. Skulle nok hatt kikkert her!

Det var minst 7 røyer som beitet i denne frø furua øst for Elverum. Dette er på lik linje med vindfallene nevnt tidligere, trær som vi bør bevilge ekstra oppmerksomhet på denne årstiden. Det er store furutrær i mer åpen skog enn tidligere på høsten.

Er du utlært nå? Vi har vært innom forskjellige årstider, hvordan fuglene kan røpe seg, i hvilke trær de oftest sitter og hvor i treet vi ofte finner dem. Jeg lærer fortsatt noe hver gang jeg er i skogen, og det som overrasker meg mest er at hunden lærer meg mer enn jeg kan lære den. Dette har forhåpentligvis vært interessant lesning som har hjulpet deg på veien, men det trengs fortsatt timer i skogen for å bli enda bedre. Jeg håper jeg aldri blir så god at dette ikke lenger blir noen utfordring, men det er det neppe noen fare for.
En siste case 

Denne er så vanskelig at du skal ha litt flaks for å treffe korrekt. Et bedre bilde av den samme tiuren er vist tidligere i "fugle spotting" så da husker du kanskje hvor den satt, nå som du endelig er på skuddhold?  Klikk for løsning

Tekst og Foto: O Nordhagen

Til Artikler      |     Del I     |    Del II   |   Del III   |   Test deg