FUGLE SPOTTING I

Jeg var så nære at jeg kunne se hunden. Var vel knapt 20 meter frem, og losen gikk for fulle mugger. Jeg kikket raskt igjennom trekrona og konstaterte at fuglen foreløpig ikke var synlig. I det jeg kravler meg frem litt til, skjer det som skjedde sist, og gangen før det igjen og før det igjen også. Jeg hører raske vingeslag og kjenner lufttrykket i nakken i det fuglen slipper seg ut rett over hodet på meg. Bare greina står og vinker meg farvel og forteller meg hvor fuglen satt. - HELT ÅPENT! Hvordan var det mulig å ikke se fuglen? 

Slik fortonte mine første år som Spetsjeger seg, og det gjorde ikke saken noe bedre at jeg også var utålmodig. Jeg tok meg aldri tid til å bli liggende å vente på en bevegelse, eller en åpenbaring. De fleste jeg har pratet med om dette har brukt år på å bli gode. Ikke fortvil, jeg fikk ikke taket på dette før jeg jaget inn min andre Spets, og senest i går støkket jeg fugl fordi jeg hadde gjort den blemma å glemme kikkerten hjemme. Dette tar den tid det tar, og er ikke lært på en kveld.

Det finnes artikler om innjaging og terreng og det meste ved vår jaktform, men lite er skrevet om det å se viltet i treet. Her følger derfor en artikkel/leksjon i "spotting " av fugl i treet. Foreløpig vet jeg ikke hvor vi ender, eller hvor mange deler artikkelen blir på, men jeg starter nå her. Det blir som sagt litt tekst og litt bilder, og ikke bare for "ferskinger". De som er drevne i gamet kan også teste seg selv litt. 
Nå kikker vi på et bilde!
 

Bildet kan ikke forstørres for å hjelpe deg, men det finnes en fugl som er synlig på bildet. Avstanden får du ikke vite, for det vet du heller ikke bestandig i skogen.  Når du ligger på losen, kan du bevege deg litt for å se fra forskjellige vinkler, men det får du ikke gjort her. Du får heller ikke brukt kikkerten som du kan i skogen. Dette blir derfor litt vanskeligere enn i skogen. Ser du tiuren? Klikk på bildet så får du svaret.

Så du fuglen? Det er ikke lett, men dette er noe som kommer. Ha tålmodighet og ikke gå nærmere selv om du ikke ser noe. Jeg har mange ganger ligget og kikket i flere minutter før fuglen plutselig åpenbarer seg, helt åpent. Det forundrer meg stadig at jeg ikke har sett den med en gang. Denne er i kategorien lett, men ikke stol blindt på at fuglen sitter midt i bildet neste gang. Dette bildet er tatt på 15 meter, og hvis du nå tar en kikk på bildet så kan du faktisk se hvitflekken på vingeknoka. Ungtiuren sitter med breisida til i ei lita gran bak bjørka, med hodet mot venstre. Det du ser på bildet gir de fleste erfarne et godt hint på hva som kan være fuglen. Når du har en mistanke, kan du bevege deg centimeter i siden for å se bedre, og samtidig bruke kikkerten. Du har ofte også en liten ide om avstanden til hunden og treet som fuglen sitter i. Dette er så å si åpent, og jeg har ikke hatt bekymringer med å løsne skudd på dette holdet. Tiuren hadde sannsynligvis falt for et leirdueskudd på denne avstanden. Når du en sjelden gang kommer så nære, kan du godt plassere hagleskuddet i hode-hals regionen, så slipper du å ende opp med suppekjøtt!

Det vil alltid være vanskelig å bli sikker på et bilde såfremt fuglen ikke sitter helt åpent. Slik er det også i virkeligheten, man ser noe "unormalt" i treet og får bekreftet dette ved bruk av kikkert eller å bevege hodet og se fra en litt annen vinkel. Ofte røper fuglen seg ved små bevegelser, men du må ligge i ro for å klare å se bevegelsene.  Med andre ord bør du kanskje ikke være så sikker på at det er fuglen du ser, selv om du ser noe rart på disse bildene som du ikke kan få bekreftet/avkreftet ved flittig bruk av kikkerten.

En gang støkket Spetsen ei orrhøne like i nærheten og like etterpå var det los. Jeg fikk raskt øye på orrhøna når jeg snek inn på losen. Den satt på tørrkvisten i tett granskog, men da jeg skjøt hoppet den to kvister opp i grana, og hadde plutselig fått hale. Det var et ekorn som satt sammenrullet og heldigvis bommet jeg. Jeg har også skutt på reir og andre rare utvekster i mine første år som Spetsjeger. Det tror jeg de fleste som har holdt på noen år har opplevd. Men det har ikke blitt noen flere reir på samvittigheten etter at jeg begynte med håndkikkert. Jeg gjennomsøker som oftest resten av treet før jeg skyter når jeg ikke er 100% sikker, og det har jeg fått lønn for. 

Hva ser du egentlig etter? Selvfølgelig er det fugl kan du godt si, men hvordan ser fuglen ut i treet? En jaktkompis som jobber som sjåførlærer, hadde langkjøring med en elev til Trysil. Vel fremme spurte han eleven om hvor mange elger som hadde stått i grøfta på veien. Eleven hadde ikke sett noen, men det var altså minst 7 potensielle bilulykker på denne turen! Det er dette alt handler om. Fuglen har noen karakteristiske trekk som røper den, men det er langt fra en tiur på bilde til en tiur i baret. Når du sniker på en los, vet du rett og slett ikke hva du får se, og du må holde alle muligheter åpne. Du må fokusere på unormale ting som ikke stemmer. Det kan være farger, men som oftest er det klumper eller formasjoner som du ikke får til å passe inn, som f eks et reir!  
Vi kikker på et nytt bilde

Se etter unormale ting, gransk igjennom gren for gren, og  tre for tre. Her kommer du ikke nærmere eller får sett fra en litt annen vinkel, men hold alle muligheter åpne, og ikke vær så sikker på at det er fuglen og ikke et reir. Fokuser på det du kan se, og forsikr deg om at fuglen iallfall ikke sitter der før du evt fortsetter snikingen.  Ser du noe unormalt? Klikk på bildet

Var det lett? Denne tiuren sitter uvanlig åpent for årstiden. Når du vet hva du skal kikke etter så er du ikke i tvil, men var du sikker før du kikket på svaret? Det som røper denne karen, er faktisk unormale utvekster og "kjente formasjoner". Vi skal komme tilbake til formasjonene og farger etter hvert. Fuglen sitter med breisiden til og hodet mot høyre. Stjerten røper fuglen ved at det er en særdeles unormal utvekst som går vannrett ut fra treet, og hodet er også noe unormalt i formen sett i forhold til resten av treet. Til sammen gir disse to observasjonene det trente øyet meget god indikasjon på at dette er fuglen. Holdet er ca 100 meter, og ved denne observasjonen kan du ta deg ubemerket inn på nærmere hold. Du vet hvor fuglen sitter og hvor du er i skjul.

Man skulle tro at fargene gir gode indikasjoner på fugl. En tiur er jo svart tenker man, men om natten er alle katter grå, og det er fuglene i treet og! Ved overskyet vær, blir himmelen og bakgrunnen så lys at vi mister fargesynet. Det ser vi godt på dette bildet, furua er ikke lenger grønn, men alt blir gråsvart. Tenk på dette neste gang du er ute i gråvær, ta en kikk i tretoppene så ser du at fargene forsvinner. Men i sollys, når du har sola i ryggen, er det lettere å se farger. Det samme gjelder om du slipper den lyse bakgrunnen, det er den som blender deg. Hvis du på den samme turen kikker litt lenger ned på treet, så ser du fargene mye lettere enn i toppen mot den lyse himmelen. Det er lyset som gir farger og iom at det finnes så mange forskjellige lysforhold, kan man ikke basere seg på å oppdage fuglene på grunn av fargen. Det du derimot kan gjøre noe med, er å sørge for at du ikke har sola rett i fleisen når du sniker på losen. Har du sola i ryggen, er det fuglen som har sola i trynet, og det kan iallfall ikke være noen ulempe.

Som nevnt tidligere i artikkelen så er du ikke utlært etter å ha lest dette. Du har imidlertid sett noen bilder og vet litt mer om hva du skal se etter neste gang du ligger på losen og myser. Vi har så vidt vært innom unormale utvekster og skal i neste del se litt nærmere på karakteristiske former og formasjoner som kan røpe fuglen. Dette er vanskelig og det er kun ved mange fugleobservasjoner og erfaring at du blir dreven og kjenner igjen noen former som ofte røper fuglen. Her er en av dem:

Her hjelper ikke fargene deg mye, men ved å se etter unormale utvekster og kjente formasjoner er det fullt mulig å se fuglen. Denne er vrien! Klikk når du har en ide eller mistanke, hvis ikke bør du studere litt til!

Ja sånn kan det gå, og sånn går det noen ganger. Selv om du ser fuglen, er det ikke alltid at den sitter lenge nok til at du får skutt selv om du ikke røper deg selv. Andre ganger kan det være vanskelig å komme seg på haglehold, eller å få et rent rifleskudd. Faktisk så er det helt umulig å se fuglen noen ganger, og helt umulig å komme seg på hold! Men i de fleste tilfeller lar det seg gjøre om man tar seg tid, å oppdage et nebb eller ei hvit vingeknoke eller andre deler av fuglen. Kjente formasjoner - ta en kikk inntil furustammen til høyre i bildet. Det sitter en tiur i furua bak og strekker hals. Den sitter med brystet mot deg, på ca 50 meter!

Vi tar enda et bilde av en tiur før vi avslutter i denne omgang. 

Det er ikke så farlig om du ser 3 ting som ikke stemmer, så lenge en av dem er fuglen. Det er verre hvis  du er sikker på at du ser fuglen og faktisk tar feil. Dette er ingen konkurranse med tidspress, så ta deg tid og bruk øyne og kikkert flittig i skogen. Det er kjedelig når fuglen flyr, men enda kjedeligere når du nettopp har plassert  haglskura i klase med kongler 3 meter unna. Studer alt mistenkelig med kikkerten og ta deg god tid. se deg ut 2-3 potensielle fugler før du Klikker!

Bildene klarer ikke å gjengi virkeligheten 100%. Det vil si at de fuglene som er skikkelig vriene i skogen, blir umulig å se på bildet. Det vil igjen med andre ord si at disse fuglene var forholdsvis lette å se i skogen, men er verre på bildet. Uansett bør du forberede deg på at dette så å si alltid er vanskelig i skogen. Hittil har fuglene vært synlige på bildet, men det er det ikke sikkert fuglen er fra der du ligger neste gang losen gjaller gjennom skogen.

Fuglene sitter forskjellig etter art og kjønn og årstid. Dette og de spesielle formene og formasjonene du bør se ekstra godt etter, skal vi se på i neste del. 

Tekst og Foto: O Nordhagen

Til Artikler     |    Del I    |    Del II     |    Del III    |    Test deg