Karl Gustav Ekroos – noe helt for seg selv
Artikkelen er hentet fra Spets Nytt 1-2 2003 (B Sundkøien)

Du har sikkert hørt om Röjbackens Kennel. Sjekk stamtavla til hunden din og jeg kan nesten garantere at du vil finne at en hund med dette kennelnavnet ligger der. Gjennom flere tiår har denne verve finnen drevet med oppdrett av Finsk Spets, og begynner etter hvert å få en rekke topphunder på samvittigheten. Ikke bare hunder i eget eie, men også avkom etter kennelens linjer.  

Nå kunne jeg har brukt side opp og side ned om alle premieringer og prestasjoner som KG's hunder har oppnådd, men da jeg ved flere anledninger har møtt mannen har jeg spurt hva han har gjort og hva han gjør for å få frem en god hund eller god linje. Det som overrasker meg mest med Ekroos er hans ydmyke holdning overfor sin store lidenskap og hobby. Det viktigste for KG er jakten og jaktegenskapene. Helt siden unge år har han jaktet med Finsk Spets, og under ungdomsårene i Finland var han noe utradisjonell i måten å plukke ut den beste jakthunden for dagen. I nærmiljøet han bodde i fantes mange spetser. Så når KG tok frem sykkelen og skulle sykle til skogs for å jakte fulgte en rekke løshunder med. Den hunden som hang med lengst er den som fikk være med å jakte. Etter hvert kom hundeholdet inn i mer organiserte former. Men hovedmålsettingen var å ha en godt bygget spets med spesielt gode jaktegenskaper. Den første hunden i KG's eie som dukker opp i større sammenheng er Dolly. Etter henne kommer det hunder på løpende bånd, både i hans eie og oppdrett. For et par år tilbake mottok KG Ekroos Hamilton-plaketten. Dette er Svenske Kennelklubbens høyeste æresbevisning til oppdrettere i Sverige. KG har også vunnet Unos Minne 15 år på rad fra Spesialklubben for Skjellende Fuglehunder i Sverige (SSF).

  KG har praktisert linjeavl i sitt oppdrett. Dette innebærer at man følger samme blodslinjer med tilførsel av noe nytt i hvert ledd. Hvis kan finner en linje med gode egenskaper vil man kunne bygge en god stamme og mange forskjellige kombinasjonsmuligheter. På dette område har KG vært meget dyktig. Det finns en hel rekke Röjbackens hunder i Norge i dag. Mange av disse er nesten ikke i slekt, det eneste de har felles er kennelnavnet.

Hvordan driver så KG frem gode jakthunder ? Svaret gir seg nesten selv: "Timmar i skogen". Ikke noe mer hokus pokus en det – vær mye i skogen ! KG er ikke en mann med de store ord og flammende taler, men han har en helt klar oppfatting av hvordan ting bør gjøres. "Skaff deg erfaring og lær deg jaktformen, hold orden i hundegården og hold hundene i trim hele året". 

På årsmøtet på Skaslien fikk NSFN overrakt en gavepremie fra Röjbackens Kennel. En vandrepremie som skal gies til den oppdretter som har hatt flest avkom til premiering på jaktprøver eller utstilling. Denne premien er ment som er oppmuntring til de i Norge som driver med oppdrett av Finsk Spets og Norrbottenspets. En oppmuntring i det henseende at flere hunder blir stilt eller prøvd. Når man snakker om gode hunder med KG spør han ikke om hvor mye fugl du har skutt for hunden, men han spør om jaktprøveresultatene du har fått på den. Hvorfor ? Den eneste målbare metoden for å vite hva en hund er god for på jakt er gjennom jaktprøver. I avlssammenheng vil 5 prøveresultater nesten si mer en rene jaktresultater.

KG Ekroos er ingen ungdom lenger og har de siste år slitt litt "rusk i maskineriet". Sist jeg snakket med han var han i knallform og ved meget godt mot. Per Martin, Ole Johan og jeg var å hentet valper. Vi tilbrakte en helg ved hans torp utenfor Skinnskatteberg. I løpet av denne helgen fikk vi nesten en intravenøs innføring i Finsk Spets. Personlig håper jeg at vi får glede av Röjbackens Kennel flere år fremover

Bengt Sundkøien mai 2003

Tilbake